Familien og de to hjelperne måtte betale 2 norske gullpenger for bussturen, som til slutt endte rett utenfor porten til den store skumle tobakkplantasjen. Familien måtte først komme seg gjennom porten til plantasjen, og for å klare det måtte de komme seg forbi en av plantasjens vakter. Han var utrustet med en stor pumpehagle og familien kikket brått på hverandre i skrekk. En av sjefene på plantasjen var heldigvis pappaen til en av de snille hjelperne, så vi fikk gå inn forbi vakten. Vel inne på plantasjen fikk vi en omvisning av pappan til en av de snille hjelperne. Det var ganske spennede synes familien. Familien fikk se tobakksplanter på åkrene, hvordan de høstet dem inn og tørket dem og hvordan de sorterte de gode bladene fra de dårlige. De to hjelperne var gode å ha, ettersom de kunne hjelpe til med å oversette litt for familien. Familien fikk også se hvordan mange arbeidere måtte arbeide sammen for å vanne tobakkplantene. Det var ganske så mye arbeid for å lage en sigar synes familien. Hjelperne var enige. Hjelperne fortalte familien at denne plantasjen var en av de største i Nicaragua og var eid av Cubanere. Tobakken herfra skulle ende som Cubanske sigarer.
Etter at familien hadde besøkt plantasjen måtte de videre på nye eventyr, og reiste derfor videre til familien til en av hjelperne. Der møtte familien en snill pappegøye, ku-babyer og små ku barn, sammen med kumamma og kupappa. Pappan i familien kuttet seg på piggtrå og fikk plaster. Etter dette dro familien og de to hjelperne hjem- trøtte, slitne, men veldig fornøyde!
NB! Til dere som vegrer dere for å legge igjen kommentarer: IKKE VEGRE DERE! kjempekoselig å lese kommentarer+at da er det lettere å vite hvem som leser bloggen:)
