Ops, der var vi i Nicaragua!

Nå har vi kommet frem til Nicaragua. Flyturen gikk over all forventning og turen gikk i og for seg ganske raskt. Kanskje fordi vi konstant måtte underholde de to sjarmtrollene våres. De var fantastisk flinke og flotte, skulle tro de var rutinerte verdensborgere fra før av:)

Vi var en trøtt gjeng som ankom flyplassen i Managua etter å ha vært på reisefot i nærmere 30 timer. Men vi klarte å dra de slitne kroppene våres inn på hotell Las Mercedes like ved flyplassen likevell. Heldigvis... Flott hotell med to badebasseng og topp service hvor dørene blir åpnet og maten servert på flotte fat rett på rommet, hvis man vil det:)

Barnevognen og sengen til Milàn kom ikke med flyet.. håper vi får det snart..:/

Lukter og lyder slår i mot en her i Nicaragua. Det ligger liksom en varm, søt lukt som et slør over bylandskapet.
Biler med folk stående på lasteplanet suser gjennom gatene i full fart, rett forbi hest og kjærre som tasser i filen ved siden av. Trafikksystemet virker kaotisk, men etter en tur i taxi til ambassaden i dag, mistenker vi at det finnes en høyreregel her. Kommer med en oppdatering på det spørsmålet etterhver.

Vi ble lettere skremt i taxien i dag når vi stoppet i ett lyskryss. PANG sa det.. vi hoppet alle mann, store som små inne i bilen. Det var en liten jente på 7-8 år som dunket på ruten for å tigge penger. Oppe i all søvnmangelen og hotellkosen vi har hatt den første dagen i dag var det kanskje greit å få en oppvekker om hvor vi er. Det er et tøft liv her i Nicaragua, og jeg er glad for at ikke hotellivet er noe vi skal leve i hver dag dette året, for det skal ikke mye til før samvittigheten og realiteten sparker en i magen.

PS: Vi må jo fortelle hvem den mystiske jenta på bildet nr.2 fra toppen er. Det er Kristin Lystad fra Nes. Hun er kollegaen til Andre` og skal jobbe sammen med han i barnehagene i Esteli, Nicaragua:) Hun er egentlig barnevernspedagog, og er ei kruttønne av ei jente!