Det er en dag som jeg har ventet på lenge, men som hele tiden har ligget langt frem i tid. "Vi har god tid" har jeg tenkt. Som man ofte gjør om ting. Men så plutselig en dag så våkner du opp til nettopp den dagen.
For meg markerte denne festen på mange måter slutten på to år med utveksling i Nicaragua. I tiden som har vært, så har jeg opplevd de fleste sidene ved Nicaragua - og jeg har elsket hvert sekund av det. Selv om kulturen noen ganger kan slå deg langflat, så er det verdt hvert eneste sekund.
To år er ganske lang tid. For meg er det i alle fall lang nok tid til at jeg ikke vet helt hvordan jeg skal forholde meg til det å reise tilbake til Norge. Et eventyr er slutt- og et nytt skal begynne - nemlig resten av livet. Jeg får holde dere oppdatert.
En ting som i alle fall er helt sikkert er at livet i Nicaragua, med menneskene, maten, tiden og naturen er noe av det vakreste som finnes, og jeg unner alle en smak av den søte honning som Nicaragua er. Velbekomme.
Avskjedsfesten var det vi som arrangerte. Vi spiste god middag på MochaNana cafè sammen med 17 førskolelærere og andre medlemmer av MOVEDUPCE.
Det var taler, gaver, medaljer, klemmer, smil, tårer og stillhet.
Kjære kolleger og venner i Nicaragua - Tusen tusen tusen takk for to uforglemmelige år. Vi vil aldri glemme dere.