Costa Rica

De fleste land man reiser til, får man som oftest utdelt et slags visum for hvor lenge du kan oppholde deg i landet før du må ut igjen. Nicaragua er intet unntak, og ved ankomst fikk vi 3 måneders turistvisum. Vi fant fort ut at vi kunne fornye dette visumet ytterligere tre måneder her i Esteli hvor vi bor, ved å kun betale en liten formue til imigrasjonsmyndighetene her. Men nå var alltså seks måned gått, og vi var nødt til å forlate landet. Vi fant ut at Costa Rica var det enkleste landet å reise til, "kun" 8 timer unna med buss. Ved tidligere reiser har både Mirjam og jeg tatt mye buss og åtte timer har vært langt fra det lengste oppholdet vi har hatt i en rullende blikkboks, men denne gangen skulle vi ha med to små banditter som vi tenkte kanskje ville gjøre de åtte timene om til 80 mentale timer..

Vi  Inviterte med Carolina, Mirjams kollega og vår felles venn, med til Costa Rica. Det er ikke så ofte(=aldri), våre kolleger her får mulighet til å feriere, eller reise og oppleve litt nye ting, så vi tenkte at dette var en fin mulighet til å gi litt nye impulser til vår venn. Hun er også førskolelæreren til barna våres og er helt fantastisk og unik.


Vi planla turen slik at den gikk litt i etapper. Søndag reiste vi til Managua(hovedstaden), ca. 3 timer i buss.

Der overnattet vi, før vi tok direktebuss til Liberia, som i all hovedsak er den første orntlige byen du møter over grensen til Costa Rica, når du kommer fra Nicaragua. Denne bussen tok kanskje rundt 5 timer, mens vi måtte vente 3-4 timer på grenseovergangen. Det var kanskje enda mer kjedelig enn å sitte i bussen. I bussen var vi i alle fall på vei videre.. :)

Når bussen endelig stoppet på pan-am i Liberia, ble vi bare skuffet av mens bussen ilte videre mot San Josè, hovedstaden. Der stod vi da, alene men ikke uvitne. Vi hadde fått et tips av en ungarsk jente Mirjam har blitt kjent med, at det fantes et koselig, og stilig hostel, rett ved pan-am, der bussen stoppet. El Punto, het det. Vi trasket dit, det tok oss ca. 1minutt. Vi ble møtt av et flott og fredfult sted, hvor iguanaer klatret livlig i trærne og hvite ekkorn hoppet fra gren til gren(i frykt for iguanaene så klart). Vi fikk en flott liten leilighet. Den hadde et soverom/microstue, bad, kjøkken(som var kjøkken bare fordi det var et rom med et minikjøleskap) og en koselig hems med to senger. I tillegg var sengene utstyrt med de deiligste dynene. Vi sovnet brått.

Costa Rica er et veldig annerledes land enn Nicaragua, på alle måter. Vi fikk nesten en følelse av å være i Norge. Flotte veier, det ryddig og lite søppel. Folk var veldig vennlige og avslappet og matbutikken kunne helt klart tatt opp kampen med både Meny og Ica Maxi. Vi var i Costa Rica i tre dagen, ettersom var tre dager vi måtte være ute av Nicaragua, før vi kunne vende tilbake og får tre nye måneders opphold.

I løpet av de tre dagene fikk vi spist mye god mat, vi fikk erfart byen Liberia med og uten regn og vi fikk vært på stranden og badet. Nok en flott strand! Mange av de rundt om har jeg skjønt :P

Da vi skulle hjem fulgte den samme ruten.

Alt i alt var det en flott tur. Den var ikke veldig lang, men det var et nødvendig tiltak for å kunne fortsette å arbeide og bo i Nicaragua. Og når det gjaldt barna, var de eksemplariske begge veier. Selvfølgelig;)

Vi reiste søndag, kom hjem fredag. Dagen etter, lørdag, reiste Mirjam og jeg(helt alene!!!) til :

                                                              

   CUBA

Følg spent med de kommende dagen for spennende Cubaspesial!