Athene,Milàn og Mirjam har begynt i barnehagen (Mirjam)

Da var ferien slutt,og jeg har begynt å jobbe i barnehagen til Carolina. Barnehagen heter "El Fantito no 2."
Andre' blei kjent med Carolina da han var her som student, i barnehagen hennes. Og Carolina jobba i Tønsberg fra høsten 2008-sommern 2009. Så hu kjenner vi godt nå :)
Barnehagen har hun hjemme hos seg sjøl. Rommet er ca 20 m2, og 34 barn.
Athene og Milàn er med meg så klart. Athene syns det er veldig gøy med alle barna, men virker som hun syns det kan bli litt for mye.
Da går hun inn til døtrene til Carolina, og leker litt med de. Carolina har fem jenter, men de to eldste bor hos foreldrene hennes. De to eldste av de som bor hjemme går bare på skolen på søndager, så de hjelper til hjemme.

Her klipper og limer Athene sammen med noen av de andre barna.
Først satt alle barna ved bordene og gjorde det samme,men det blir jo litt trangt da og ikke er det nok stoler til alle heller :)

Her er "los chicos" og koser seg ute i bakgården :)
Har absolutt ikke lært meg alle navna enda. Er jo mange vanskelige navn syns jeg ;)
Vi skal jukse litt da: Henge opp bilde av alle barna med navnet dems under ;)

Athene fant seg så klart en veldig liten og søt kylling. Den ville hu ikke gi slipp på. Vi blei igjen da alle barna var gått,og Athene kosa og kosa og kosa.......










.....og knusekosa til slutt den lille kyllingen :(
Den stakkars kyllingen døde. Athene klemte litt for hardt på den. Hun skjønte ikke helt hva det var med den og prøvde å få liv i den.
"Det går bra," sa Athene og her viser hun den stolt fram. Jeg prøvde å si at det ikke gikk så bra,men da var hun plutselig opptatt av noe annet.

Her er det Hillary som hjelper yngstemann, Jennifer, i huset med lekser og lesing til prøve. Men det blei ikke mye konsentrasjon på jentene med Athene i nærheten:)

"Los pollitos"- barnehagen min (Andre`)

Da har jeg hatt to fine dager på jobb i barnehagen Los Pollitos. Det er alltid spennende å begynne å arbeide et nytt sted uansett hvor man er i verden. Man er spent og det kribler litt i magen. Hvordan er det der? Hvordan er barna? Hvordan er de voksne? Man har litt forventninger selv og man blir forventet noe av.. spennende!

Los Pollitos er en flott barnehage. Mye flottere enn jeg hadde forestilt meg. Etter Nicaraguansk standar, i alle fall i forhold til andre barnehager jeg har erfart her, er denne barnehagen veldig fin. Det er et  et ganske stort bygg, med ordentlige murvegger, fint tak og fliser på alle gulv. Barnehagen har også et stort utearealet som til og med har husker!

Det er ganske mange barn i barnehagen, det er 2 grupper med barnehagebarn à 25 barn, pluss at det er to skoleklasser(6-9år) i tillegg. Det virker som om barna her er bedre stilt en de barna jeg har møtt i andre barnehager, og det er jo selvfølgelig godt å se.

Men uansett bygg og materialer så er jo barn barn uansett, og noen synes det var topp å begynne i barnehagen, mens andre synes det var både skummelt og trist. Denne gutten for eksempel var så søt, for han strigråt gjennom hele dagen, men når vi sang sanger og hadde "undervisning" slik som de har her i barnehagene så sang han med og svarte "proffesora" gjennom alt snørret og tårene. Kristin og jeg tok oss selvfølgelig godt av denne gutten og ga ham masse omsorg så dagen hans skulle bli litt bedre og han skulle bli litt tryggere i sine nye omgivelser. Så som dere skjønner er det godt å begynne å jobbe, møte barna og komme igang med det vi skal her nede.

To be continue ...  

Kveldsbadet!