Denne måneden har bestått hovedsakelig av å bli kjent i Estelì. Det er store kulturelle forskjeller som er spennende men også utfordrende å bo i. Helt fra de helt enkle tingene som språk og kommunikasjon til de store samfunnsproblemene som ulikheter og fattigdom. Det er sterke inntrykk som bombarderer oss hele tiden. På den andre siden er det mye flott ved å være her i Esteli, Nicaragua. Satt til side skjevhetene og fattigdommen så er folkene her en fryd å være sammen med. De er imøtekommende og interesserte. De møter oss med åpne armer uansett hvor vi er. Noen er skeptiske til oss, men når vi viser dem respekt og vennlighet lyser de opp. Vi, som en familie her, opplever at vi får en enorm oppmerksomhet. Dette er på grunn av barna. Vi hadde på forhånd hørt fra sør deltakerne, Fatima og Kathy, at folk i Nicaragua er opptatte av barn, men det vi opplever her er helt enormt. De fleste som passerer oss på gaten lar hånden gli over barnas hår. Noen roper til venner og familie lenge før vi møter dem på gaten: kom å se så søte barn- kom å se! De flokker seg rundt dem. Mirjam og jeg er da ikke sene med å ta kontakt, og på den måten får vi hele tiden nye bekjente her i byen:)
Det har begynt å bli varmere. Det er deilig. Selv om det nesten kan bli for varmt. Siesta på formiddagen er nå obligatorisk for å ikke få helt heteslag. Med varmen kommer tydligvis også dyrene traskende. Siste dagene har v hatt besøk av større maur, kjempegresshopper, store sommefugler, kollibri fugler i hagen, masse gekkoer, kakkerlakker(desverre!) og mus:) og selvfølgelig de to skilpaddene som lever fritt i huset vårt, men de er jo en del av familien så de teller liksom ikke som dyrebesøk..
Andre` går på spanskkurs om dagen ogprøver å lære seg mer spansk. Mirjam lærer på den gamledagse måten og snakker med folk og fe i byens flotte park. Hva som fungerer best får vi se etterhvert.
Vi har besøkt familien til Carolina, venninnen vår. Vi dro til moren hennes sitt hus. Det var kjempekoselig å møte alle der. De var 10 familiemedlemmer som bodde i samme hus. 3 generasjoner m.m. (se familiebildet).
Vi er tilbringer mye tid i den lille hagen bak huset. Nabojenta Debbie er stadig innom Athene for lek og moro.
Vi er også glade for Skype- som vi stadig bruker. På bildet ser dere Athene snakke med bestefar og bestemor på Skype:)
På det ene bildet er Mirjam og Kristin i gang med salsa-aerobic kurs. Olaf og Sonja er også med!
Nå er det en uke igjen av slaraffenlivet her iNicaragua, så er det straka vegen til
virkeligheten og arbeid. Det blir på mange måter deilig å komme inn i et slags hverdagsliv her.
