 |
| To glade laks- De har det som plummene i egget! |
 |
| På besøk hos familien til Carolina under orkanen |
En liten oppdatering på september måned:
September har vært en spennende måned. I barnehagen har vi gjort mye spennende. Vi gått en del turer, noe som er veldig deilig både for barna, men også for oss voksne. Barnehagen hos Carolina er fortsatt ganske liten, det er et lite uteområdet bak huset som består av knust stein. Ikke akkurat ideelt for å løpe og leke. Derfor er det godt og komme seg litt ut. Selv om det meste rundt huset til Carolina er grusveier ala Nicaragua, med vannpytter, kloak og grovstein. For ikke å glemme søle. Slik sett var det mye bedre i Virginia Quintero. Der var det stort uteområdet og flotte turområder i nærheten.
En av turene brukte vi til å besøke en av jentene som går i barnehagen. Det var veldig koselig for barna og for henne. Hun satt utenfor huset sitt, nettopp skrevet ut av sykehuset, med en due i fanget som hun satt og dullet med. Ingen som har hørt om fugleinfluensa?!
Den andre turen hadde jeg og Mirjam. Vi gikk ikke langt bortover veien fra Carolina da vi plutselig snublet over en barnehage. Så vi banket på og spurte pent om vi kunne få komme inn og leke litt. Det fikk vi og det var veldig flott for oss (barna) å få leke med litt andre barn. Gleder oss til gjentakelse.
Vi har jo startet bibliotek på MOVEDUPCE, som har høytidlig åpning førstkommende fredag, med radio og tv og hele sulamitten. Carolina og jeg har jukset litt og lånt litt bøker før åpningsdagen. Vi har delt barnegruppen mellom Carolina, Mirjam og meg og hatt hvert vårt eventyr og deretter har barna fått lov til å dramatisere eventyret for hverandre. Planen er at vi skal dra rundt i barnehager i nærområdet og dramatisere for andre barn.
Vi har også forsøkt å lage solsystemet med ballonger og pappmache`. Det har ikke vært så vellykket. Men samtidig har det vært morsomt å forsøke å gjøre seg noen erfaringer til neste gang vi skal prøve å lage planeter. Jeg og Carolina var litt uenige om hvor mye lim som måtte til. Jeg sa hell på og hun sa nei la oss prøve med bare litt. Bare det øyeblikket belyser våre to kulturelle holdninger ovenfor materiell. Hun er vant til å måtte spare på alt og klare å bruke det lille hun har til så mye som mulig, mens jeg er vant til å bruke det vi må for å få ”best mulig” resultat.
Slutten på denne måneden har vært en virkelig start på regntiden her. Slutten av september og begynnelsen av oktober er de månedene med kraftigst regn og vind og det viser seg å stemme ser det ut som. Orkanen Matthew kom inn over landet tidlig forrige uke. Det har regnet non-stopp, og skapt et virkelig problem. 50 døde så langt, veier ødelagt, tusenvis evakuerte (75 000 var det siste tallet vi hørte, men det var mennesker som var direkte berørt) fra sine hjem og elver som har gått langt over sine bredder. Skoler blir brukt som evakueringssenter. Det høres dramatisk ut, men for oss som har et tett tak over hodet og ikke jordgulv er det ikke noe problem, men mange mennesker har store problemer med alt regnet. I 1998, slo orkanen Mich over Nicaragua, og gjorde enorme ødeleggelser, også i Esteli. Det er ikke så mye ødeleggelser nå i forholdt til Mich, men det er kommet mer regn nå enn det gjorde under orkanen Mich, og det, så vidt jeg har forstått, sier en god del. Det regner enda så hvem vet hvor dette skal ende. Vi var nede og besøkte foreldrene til Carolina en dag, og de bor like ved en elv. Det var helt fantastisk å se hvor stor den lille ”bekken” har blitt. 
Det er selvfølgelig vanskelig å være den som går inn i det tørre huset, når du vet at de fleste andre rundt deg bor i et hus laget av 4 påler slått i jorden med surret plastikksekker rundt.
Pga alt dette vannet, så har det vært noen dager uten barnehage. Vi får se hvor lenge regnet varer.. Jeg har gått på jobb, men det har ikke vært noen barn å arbeide med.
