Oppklaring på spørsmål om hvorfor vi streiker! (Før du leser dette innlegget, les først innlegget under "STREIK!").

Spørsmålet om hva vi streiker for er jo et oppegående og forståelig spørsmål! :)

Førskolelærerne her er delt i to grupper. Det er de formelle førskolelærerne som har førskolelærerutdanning, og det er de som arbeider i "preescolares comunitario". De i den sistnevnter har ikke godkjent utdanning og jobber i bunn og grunn gratis. Disse barnehagene er ofte i private hjem, kirker osv. Det er altså de som arbeider i preecolares comunitario som streiker. Men på en måte har de ingen ting å streike for, fordi at de i teorien arbeider frivillig og uten lønn. Men samtidig stilles det krav fra myndighetene til disse barnehagene på lik linje med de formelle barnehagene som staten driver. Krav til innholdet i barnehagen, som igjen betyr at det er behov for diverse pedagogiske materiell i barnehagen osv. Bare i byen vi bor i er det rundt 200 barnehager som er "comunitario", og det sier jo også litt om hvor mange barn som går i disse barnehagene også..

Som sagt arbeider førskolelærerne gratis, men de senere år har myndighetene anerkjent arbeidet deres ved at de har gitt en økonomisk hjelp. Kalles ikke lønn, men hjelp. Denne "hjelpen" er på 500 cordobas, eller ca 130 kroner og den gis når myndighetene ser at de har mulighet til å gi..

I fjor fikk førskolelærerne denne hjelpen hver måned, noe som var greit. Men i år, fra januar og frem til nå (august) har de fått den tre ganger.

Så for å svare på hvorfor de streiker, så streiker de rett og slett for å få det de fikk i fjor. Økonomisk hjelp hver måned. Selv om hjelpen er liten er det en trygghet i å vite at den faktisk kommer hver måned. Men førskolelærerne har ikke mange kort på hånden her. Myndighetene sier det rett ut : du jobber frivillig og gratis og hvis du ikke vil jobbe eller ikke er fornøyd med noe, er det bare å slutte - det er ingen problem å finne en erstatning!

Dette er en brøkdel av sannheten, for i realiteten er det så mange skitne triks og underliggende trusler fra myndighetene her at det rett og slett for meg som nordmann er helt absurd å være vitne til. Så når de her går til streik, risikerer de rett og slett å miste alt, samt å bli svartelistet for all fremtid av myndighetene.

DET ER TRYGT OG GODT Å VÆRE NORSK OG BO I NORGE...

STREIK! 

En streik har pågått noen uker her i Esteli. Foreløbig har det vært lite nytt, barnehagene har valgt å holde oppe

2 timer hver dag, istedenfor 3. 

I tillegg har det vært litt urolig sjø og skjær i nærheten av skuta MOVEDUPCE`s farvann, og dette har ført til litt indre konflikter i organisasjonen som skal lede førskolelærerne gjennom denne stormen. 

Men i går (tirsdag 24. august) ble en demonstrasjonsmars avholdt. Det var desverre ikke så veldig mange som turte å møte opp, topps 40, av 200. Likevel viste det seg at denne marsjen skulle ha en effekt. Radio var på plass og intervjuet blandt annet vår venn Carolina som brenner sterkt for førskolelærerne her i Esteli. Og på morgenen i dag kom det en gladmelding om at Ocotal, nabofylket også har kastet seg på streiken. 

I kveld skal en gjeng førskolelærere på tv for å ta kampen ett skritt videre. Under følger litt bilder fra gårsdagens demonstrasjonsmarsj! 

        

Litt oppussingsarbeid, Litteraturprosjekt!

Sånn! Da har Mirjam, mine kolleger og jeg pusset opp kontoret vårt (MOVEDUPCE) her i Esteli en smule. Vi har malt lokalet, kjøpt sofa og med proskjektpenger har vi laget et lite "mini" barnebibliotek :) Vi har vært i hovedstaden og kjøpt bøker. Nå har vi ca. 400 bøker tilsammen. Nye, flotte bøker. En del kjente eventyrbøker, men også temabøker om naturen, dyr, kroppen, sansene, universet, matematikk og kultur.

Vår tanke er at vårt kontorlokale skal fungere som en base for biblioteket, hvor førskolelærere fra alle 180 barnehagene som MOVEDUPCE (organisasjonen som arbeider for førskolelærernes rettigheter i Esteli) representerer, skal kunne komme til MOVEDUPCE for å finne bøker de kan bruke i arbeidet i barnehagen sammen med barna. Det skal også opprettes et "bibliotek-pose-konsept", hvor biblioteket skal stille med et utvalg sekker eller bagger som er fylte med forskjellige typer bøker som barnehagene kan låne.

Til nå har MOVEDUPCE`s lokaler kun vært brukt av de som fast arbeider for organisasjonen, som et type møte-lokalet. Vår tanke nå er altså å endre dette til et lokalet som kan være et møtepunkt for alle som ønsker en (pedagogisk-)prat over en kaffe, for alle som ønsker å låne med seg ny litteratur til barnehagen (fra det nye barnebibloteket), for alle som har behov for internett tilgang og ellers et møtelokalet hvor de også kan søke veiledning av MOVEDUPCE`s faste medlemmer.

Det er altså spennende tider i Esteli! Nå er det bare å krysse fingrene for at vi klarer å realisere målet vårt videre :)

Noen ferske bilder av hvordan biblioteket ser ut:

Cuba 2010

Da vi bestemte oss for at vi skulle reise til CUBA hadde vi allerede før vi reiste dit laget oss noen forventninger om hva vi kom til å møte. Vi har vel som alle andre fått med oss litt av Cubas historie med kommunisme, kald krig og atomkrise. Griser og bukter er også to ord man kan slå sammen (Grisebukta (spansk: Bahia de Cochinos)) og lett lage et mentalt bilde av skittne soldater som krabber over en strand på en fjern øy, rett i den sikre død. 

Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991, ble landet rammet av en omfattende økonomisk krise etter at 87% av landets eksportinntekter forsvant «over natten», og USAs blokade ble innstrammet (www.wikipedia.no). Dette er jo ganske basisk historie, men det ga i alle fall oss noen tanker om at vi ville møte gamle bygninger og dårlige forhold... 

Og alt vi hadde hørt og alt vi hadde lest stemmer. Vi ble møtt av et land som helt sikkert ikke har hatt en massiv  oppussings-boom slik som Norge de siste årene. Cubanske hus og bygninger er virkelig uendrede. De er virkelig så falleferdige og slitne at mange av dem hadde vi nok aldri turt å sette våre ben innenfor i frykt for at hele bygget skulle rase i hodene våres. I hele Havana by så vi kanskje bare en håndfull bygninger med maling. Resten hadde bare grå/mugg farge fra tidenes morgen. Men samtidig veldig koselig, med mange trange gater med lokalgutter som spiller volleyball eller fotball i gaten eller den eldre cubanske garde som spiller Domino på fortauet. Cuba er et sjarmerende sted med mye spennede å se og oppleve.Blandt annet de gamle amerikanske bilene fra 1950- Vi tok oss i å vri hodene 180* noen ganger i det noe som så ut som en splitter ny Oldsmobile Ninetyeight Convertible suse forbi... 

Som sagt er mye av dette kjent for mange. Det er så masse å fortelle om Cuba, alt fra politikk til arkitektur og kultur. Men heldigvis er dette en veldig enkel blogg som kun tar for seg det viktigste og mest spennede for oss, familen Brynilsen på tur. Resten kan dere lese på www.Wikipedia.no selv. Og det som var mest spennende på denne turen for oss, var faktisk det at de to overhodene i den lille familien fikk litt tid for seg selv:) Det var utgangspunktet og målet for reisen. 

Når vi tenker tilbake er det faktisk 3.5 år siden vi var alene mer enn 2 netter(no som også er 8-9 måneder siden). Så som dere sikkert skjønner var dette på høy tid, og høyst nødvendig for å opprettholde et nogelunde friskt sinn.....

Kort og godt bodde vi på et koselig hotell midt i gamle Havana, med gåavstand til alt vi trengte. 

På den uken vi var på Cuba fikk vi vært ute å smakt på Cubansk rom, danset, badet i det carribiske hav og slappet masse av. Sov lenge gjorde vi også. Det var jammen like deilig som vi forestilte oss at det var:) 

Vi møtte mange hyggelige mennesker, blandt dem to nicaraguanere som vi skal besøke snart. De bor sør i Nicaragua så da får vi oss en liten tur igjen. Vi ble også kjent med en koselig cubansk lærerinne som vi var så heldige å få bli med hjem. Der fikk vi blandt annet se rasjoneringskortene de må bruke på Cuba. Men det er også en historie for wikipedia:P 


Alt i alt var det en fantastisk deilig tur til Cuba. Jeg tror kanskje Cuba er en enda sterkere opplevelse hvis man reiser rett fra Norge. For oss som har midlertidig adresse i Nicaragua ble nok ikke "sjokket" og overgangen så stor, selv om Cuba og folkets skjebne på mange måter er hjerteskjærende. Like hjerteskjærende som i Nicaragua, bare på en annen måte.. På cuba har alle det helt grunnleggende, samt at skole og helsesystem kanskje er bedre. Mye av dette mangler i Nicaragua, men Nicaraguanere har friheten sin. "Vi er fanger i vårt eget land", hørte vi flere ganger på Cuba..

Siden vi alle elsker en god gammeldags bildeorgie, serverer vi dere nå en delvis ny bildeserie fra cuba. Virkelig en *Cubaspessialbildeorgie* altså!:)