søndag 11. april 2010

"Det skjønneste dikt er livet - det som leves mens det diktes.."


 Èn måned har gått siden siste oppdatering på bloggen. Her i Esteli skjer det utrolig masse og det er nesten umulig å fortelle om alt. Men det er klart at et lite sammendrag er på sin plass.

For undertegnedes del startet måneden med besøk fra min respektive sjef. Hun var her i litt over en uke og på den tiden hadde vi litt møter, reiste litt rundt og fikk oppdatert hverandre på stort og smått. I det hele tatt en fin uke. Tid er noe vi ofte føler det er overflod av her i Nicaragua, men den nevnte uken følte jeg at det ble en akutt tidsmangel. Typisk. Vi ble uansett enige om å ta igjen det tapte på mail. "Salut internett, salut.."

Vi har fått gode venner her i Esteli, og en av de vennene heter Vilma. Hun er en råflott, og råkort jente med masse energi og krutt.  Vi fikk være med henne til hennes hjemsted- San Luis. Esteli ligger på ca. 800 meter over havet og San Luis ligger enda høyere. Luften er enda friskere, trærne enda grønnere - rett og slett et ydyllisk sted.

Vi fikk besøke barndomshjemmet hennes, hvor faren hennes fortsatt bor. Et fantastisk sted! Der finns det også en liten barnehage som vi fikk besøke. Barna der virket det som hadde en bedre helse enn barna i Esteli by. Kanskje fordi de har lengre vei til butikken og godteriet, samt at de dyrker egen, sunn mat.

Å komme opp i fjellene hos henne er som å komme inn i en tropisk regnskog. Noe det faktisk også er.

Alle dere kaffeelskere der ute trenger jo også litt oppmuntring i ny og ned. Det er jo mer i verden enn god appelsinjuice. Nemlig god kaffe. Selv er ingen her i huset noen store kaffedrikkere, men nymalt kaffe, fra nyplukkede kaffebønner rett fra treet ute i hagen, soltørket på plenen.. fikk du lyst på kaffe nå? det fikk jeg... og jeg drikker jo egentlig ikke kaffe:) i alle fall fryktelig god kaffe!

Vi har vært så heldige at venner og familie har beæret oss med besøk:) Og dette skal dere få høre masse mer om i løpet av første del av den kommende uken..... 




















Tittei!




Hei alle sammen:) For dere som har hatt hjertet i halsen og nervene i høygir, vil jeg nå berolige dere. Vi har IKKE forlatt dere, vi har ikke glemt å skrive blogg!

Den siste tiden her i Esteli har vært preget av norgesbesøk, påske og ferie. Dagene og nettene har flydd av sted som "løvetannfallskjermer" som svinner henn der hvor vinden måtte finne det for godt å føre dem... (Brynilsen:2010)