Først, litt nyheitar: (tenk Raske Menn:)
"Ein gjeng med kuar blei i dag observert gåande like utafor ein barnehage i dag tidleg. Kuane opptrådte ikkje truande, men barna i barnehagen vart litt skræmt likevell. Kuane gikk heilt nærme gjerdet, og i desperate forsøk frå dei lokale gjeterane for å få dei store dyrane til å gå viare, kasta dei stein og pinnar på dei. Ein 'Forskrekka, men fattet barnegruppe observerte stadig dei store dyrane med like store auga. Til og med dei vaksne vart drege med og vart rett så engasjerte i dei store beistane dei og. Det var alt for i kveld, på gjensyn og god natt."
VANN!
Regn er veldig interessant her i Nicaragua. Det er som om himmelen åpner seg. Det regner ikke så lenge om gangen, men som det fosser ned. Det er rett og slett som å bli spylt ned av en brannslange. Eller tre.Det tar ikke mer enn en time, kanskje en og en halv, så er gatene som store elver. Utenfor vårt hus kan dere se Mirjam fullt regntøy. Hun var så glad, for hun fikk endelig brukt de nye støvlene sine. Det var bare det at vannet i gaten vår gikk over dem. Og støvlene var knehøye.. Og Mirjam hadde enda ikke gått ut på dypet på dette bildet.. !
I gaten vår kan ikke hverken biler eller mennesker komme seg rundt i når det regner, det er nemlig så sterk strøm i vannet. Kanskje det er fordi Esteli ligger oppe i fjellet at vannet får sånn drag når det renner gjennom gatene.
Uansett føler vi oss utrolig heldige. Vi har tross alt et hus som er tildels tett. Vi har flisgulv som er lett å tørke. Dette har nemlig ikke de fleste her. De har ofte et blikkskur som ligger "kant i kant" med bakken og jordgulv. Ofte har husene blikktak, med mange hull i.
Mirjam arbeider i distrikt to, som ligger ute i barrioen i byen. For å komme dit må hun gå rundt 20 minutter. Vi har funnet ut at på dager hvor det regner på morgenen, kan hun ikke gå på jobb, ettersom det er stor fare for at hun ikke kan komme seg hjem igjen på grunn av alt vannet! Slike små, uvante hverdagsproblemer, møter vi stadig og vi kan ikke annet enn å le.
Vi har opplevd ved flere anledninger at ting blir avlyst på grunn av regn. Blandt annet ble Sirkuset stengt en kveld vi hadde tenkt oss dit, noen møter med jobben har blitt avlyst og mange barn kommer ikke i barnehagen. På grunn av regn!
I begynnelsen ble vi fryktelig frustrerte og sinte. Hvordan kan de la være å møte opp bare fordi det regner?
Men nå i ettertid, når vi har fått et mer helhetlig bilde har vi forståelse for at det er sånn. For det første regner det utrolig mye. Bare en liten stund med regn lager små bekker om til enorme elver, som hverken biler eller folk kommer seg over. For det andre har svært få folk regntøy. Skal de gå et sted, blir de nødt til å bli klissvåte, og når de kommer hjem igjen har de et så falleferdig hus at vannet er like mye inni huset som utenfor. Dette fører selvfølgelig til at folk blir enda mer utsatt for sykdommer og problemer enn de allerede er!
Her er veien Mirjam og barna må ta for å komme seg på jobb og barnehage.
Til slutt noen gladbilder av barna:
