Update

Støvet etter 1. April har lagt seg, og vi er i gang med det seriøse livet igjen. Om dagen så har vi norgesbesøk av vår sjef, Åse Marit Høyiland, som fører til litt møtevirksomhet og planlegging for året som kommer. Det er godt å få viktige ting på plass. Ellers ligger gradestokken pent over 30 grader om dagen, så vi får svettet ut siste rester av julefettet fra i fjord!

Håper alle der hjemme har det bra, idet vi snart går en ny påske i møte;-)

hadet bra Nicaragua

OBS! 




APRILSNAR! :) 

Desverre så har det vist seg å være alt for utfordrende for oss her i Nicaragua, nå som vi har kommet tilbake til en runde til. Opplevelsene møter ikke lenger våre høye forventninger og jobben gir oss ikke noe mer. Barna savner hjem.

Vi har derfor bestemt oss for å si opp jobbene våres og kommer hjem i begynnelsen av mai.

APRILSNAR! :) 

Øyparadis i Nicaragua

Vi var så heldige at vi en langhelg i mars fikk muligheten til å reise tilbake til øyparadiset The Corn Islands i det karibiske hav, utenfor Nicaraguas østkyst. Det finnes tidligere innlegg fra Corn Island på bloggen vår, derfor serverer vi kun noen nytelser for øyet her nå:

De to hovedtypene øl i Nicaragua. Enten drikker du Toña eller så drikker du Victoria. Alle med selvrespekt drikker selvfølgelig Toña!

Å leie golfbil for å utforske øya blir aldri kjedelig. 20 minutter i golfbil så har man kjørt en runde rundt øya:) 

Kun de tøffeste fikk kjøre denne bilgalskapen. 20 km/t - MAKS!

Ikke alle førskolelærere er bestøvet med goder i jobben sin. Men det føler vi at vi er! 

Ikke stort annet å si enn: paradis!

Alltid gøy å leke med de lokale guttene. Her spiller vi fresbee! 

Å finne et sted å slappe av er aldri noe problem på Corn Island

(Corn Island 2011)

...

WROOM!

En skole har undervisning ute

 Vi har hatt mange fine dager etter at vi kom hit. Barna er kjempe glade for å være sammen igjen. Milàn er i barnehagen sammen Athene,og det virker som de trives veldig godt.
De to siste ukene har Andrè, Ylva og jeg,sammen med noen av de hyggelige damene på MOVEDUPCE, besøkt barnehager fjernt og nært, langt oppe i fjellene, og langt ute i bushen. Noen fine barnehager tilknyttet skoler, og noen barnehager i bare noen forfalne skur.

Dette er hele barnehagen. Et bord og noen stoler. 

 Det er fantastisk å reise i Nicaragua. Det er så mye fin natur. I Norge er vi vant til at tregrensen går på rundt 1000 m.o.h. Vi reiste fra 800 m.o.h og opp til 1600 m.o.h. og det ble bare mer og mer frodig! Fantastisk!



Det er fortsatt tøft å møte skjebnene til mange av menneskene og spesielt barna som vi møter. Likevel, etter å ha vært her i ett år, så kjenner vi at følelsene er blitt litt nummen. På et punkt stopper man å ta alle inntrykkene innover seg.

Dette er et bad. De mangler varmekabler...