NORGESBESØK! Mamma(+farmor,svigermor)

"Da mødre ble til, var tanken ganske klar.
For mødre har noe i seg som ingen andre har.
De har en hånd som hjelper, de lytter & forstår.
De trøster deg gjerne, og blir når andre går.
Derfor har vi mødre, og dersom du spør meg;
Den BESTE mamma i verden, det er jo nettopp DEG!"(ukjent)



Jeg, Andre` dro til flyplassen sammen med Peter og Robert. De skulle hjem, og mamma skulle komme med et fly bare noen timer etter at de hadde dratt:)

Det var kjempedeilig å se mamma igjen, vi hadde savnet henne masse alle sammen!
Vi hadde 17 dager sammen som endte med 17 kjempedeilige dager. Vi var noen dager her i Estelì og ble litt kjent her. Vår kjære gjest fikk handlet litt ting og tang og blitt litt kjent i byen vi bor. Hun fikk også prøvd en av Esteli sine velpleiesalonger, hvor manekyr, pedikyr og massage sto på programmet:)

Videre reiste vi til Corn Island. Etter en flytur vi sent vil glemme kom vi frem til den lille øyen.Vi var litt uheldige med været de tre første dagene, regntiden nærmer seg med stormskritt her i amerika, så litt må man regne med. SÅÅÅmye regn??!!??! Vestlendingene hadde virkelig fått noe å klage over her nede...:P


Vi skulle være på C.I i tre dager, men endte med seks dager tilende. De tre siste dagene var glovarme og knallflotte. Vi levde late dager på stranden, i vannet og i golfbil som vi brukte til "sightseing" på øya! Barna koste seg masse og det gjorde vi òg:) Den lille øyen i Karribien er og blir paradis på disse kanter- stort mer er det ikke mer å si om den saken. Punktum.

Etter Karribien dro vi tilbake til noen rolige dager samme i Esteli igjen. Rolige er vel en liten overdrivelse ettersom våre herlige barn noen ganger får små, røde menn med horn, på skuldrene sine, som gir dem beskjed om å hyle og skrike og smelle med dører litt oftere enn det som er anbefalt av fastlegen..

For å avslutte reisen din med noe spennende så valgte du å bo på Schippol flyplass i 4 dager og bruke 17 timer i en liten minibuss for å oppleve mer av ditt eget kontinent, uten baggasje. Jeg synes du er sporty mamma!Du fortjener virkelig tittelen: "DEN BESTE MAMMAN, FARMOREN OG SVIGERMOREN SOM FINNES".

TUSEN TAKK FOR BESØKET MAMMA

 - Vi savner deg allerede så masse masse.

NORGESBESØK! Peter og Robert!

Endelig- 3måneder trenger ikke bestandig være kjempelang tid, men for oss her, med fremmed språk, fremmed kultur og ingen familie er 3 måneder en god stund. Spesielt fordi det skjer så mye her hele tiden. En dag føles ofte som 2 eller 3 når det står på for fullt:) Men gud så deilig med besøk!

Som Christofer Columbus i 1492 har nå 3 nye personer lagt den lange og til tider smertefulle(av kjedsomhet kanskje? og flyseter!) reisen bak seg fra europa og over til Amerika. I motsetning til Christofer Columbus visste i alle fall våre venner at de ikke skulle til India:P

De to første som ankom Nicaragua var Peter Czako og Robert Johannson. De to gutta kom til oss søndag 21.mars. De møtte Mirjam på flyplassen og reiste direkte til Isla de maiz eller Corn Island som den heter på engelsk. Øyene består av to øyer i Det karibiske hav med strender og en avslappet karibisk livsstil.

Det er alt og ingenting å si om Corn Island. Det er fantastiske strender,enorm varme, morsome golfbiler og god mat. Det er faktisk helt perfekt...

For å oppsumere de tre siste dagene Peter og Robert var her i Esteli: Lange netter og korte dager:) Vi fikk besøkt sigarfabrikk og utforsket hele nattelivet her i Esteli, med Vip-lounge og det hele;) Helgene har rett og slett blitt litt kjedelige her uten dere guttær. Kom snart  tilbake!

I baren på hotell Paraiso i Karribien

I golfbil. Uten golfutstyr. Bare øl.







Sigarfabrikk!








Peter er den største sigarelskeren jeg vet om. Derfor måtte han jo selvfølgelig ha den største sigaren. Den het passelig: MAGNUM TORPEDO! Og den torpederte virkelig livet til Peter. Han elsket det. Live large, smoke larger.. eller noe sånnt..





TUSEN TAKK FOR BESØKET          KAMERATER. DET VAR HELT TOPP!

"Det skjønneste dikt er livet - det som leves mens det diktes.."

 Èn måned har gått siden siste oppdatering på bloggen. Her i Esteli skjer det utrolig masse og det er nesten umulig å fortelle om alt. Men det er klart at et lite sammendrag er på sin plass.

For undertegnedes del startet måneden med besøk fra min respektive sjef. Hun var her i litt over en uke og på den tiden hadde vi litt møter, reiste litt rundt og fikk oppdatert hverandre på stort og smått. I det hele tatt en fin uke. Tid er noe vi ofte føler det er overflod av her i Nicaragua, men den nevnte uken følte jeg at det ble en akutt tidsmangel. Typisk. Vi ble uansett enige om å ta igjen det tapte på mail. "Salut internett, salut.."

Vi har fått gode venner her i Esteli, og en av de vennene heter Vilma. Hun er en råflott, og råkort jente med masse energi og krutt.  Vi fikk være med henne til hennes hjemsted- San Luis. Esteli ligger på ca. 800 meter over havet og San Luis ligger enda høyere. Luften er enda friskere, trærne enda grønnere - rett og slett et ydyllisk sted.

Vi fikk besøke barndomshjemmet hennes, hvor faren hennes fortsatt bor. Et fantastisk sted! Der finns det også en liten barnehage som vi fikk besøke. Barna der virket det som hadde en bedre helse enn barna i Esteli by. Kanskje fordi de har lengre vei til butikken og godteriet, samt at de dyrker egen, sunn mat.

Å komme opp i fjellene hos henne er som å komme inn i en tropisk regnskog. Noe det faktisk også er.

Alle dere kaffeelskere der ute trenger jo også litt oppmuntring i ny og ned. Det er jo mer i verden enn god appelsinjuice. Nemlig god kaffe. Selv er ingen her i huset noen store kaffedrikkere, men nymalt kaffe, fra nyplukkede kaffebønner rett fra treet ute i hagen, soltørket på plenen.. fikk du lyst på kaffe nå? det fikk jeg... og jeg drikker jo egentlig ikke kaffe:) i alle fall fryktelig god kaffe!

Vi har vært så heldige at venner og familie har beæret oss med besøk:) Og dette skal dere få høre masse mer om i løpet av første del av den kommende uken..... 

Tittei!

Hei alle sammen:) For dere som har hatt hjertet i halsen og nervene i høygir, vil jeg nå berolige dere. Vi har IKKE forlatt dere, vi har ikke glemt å skrive blogg!

Den siste tiden her i Esteli har vært preget av norgesbesøk, påske og ferie. Dagene og nettene har flydd av sted som "løvetannfallskjermer" som svinner henn der hvor vinden måtte finne det for godt å føre dem... (Brynilsen:2010)