Litt oppussingsarbeid, Litteraturprosjekt!

Sånn! Da har Mirjam, mine kolleger og jeg pusset opp kontoret vårt (MOVEDUPCE) her i Esteli en smule. Vi har malt lokalet, kjøpt sofa og med proskjektpenger har vi laget et lite "mini" barnebibliotek :) Vi har vært i hovedstaden og kjøpt bøker. Nå har vi ca. 400 bøker tilsammen. Nye, flotte bøker. En del kjente eventyrbøker, men også temabøker om naturen, dyr, kroppen, sansene, universet, matematikk og kultur.

Vår tanke er at vårt kontorlokale skal fungere som en base for biblioteket, hvor førskolelærere fra alle 180 barnehagene som MOVEDUPCE (organisasjonen som arbeider for førskolelærernes rettigheter i Esteli) representerer, skal kunne komme til MOVEDUPCE for å finne bøker de kan bruke i arbeidet i barnehagen sammen med barna. Det skal også opprettes et "bibliotek-pose-konsept", hvor biblioteket skal stille med et utvalg sekker eller bagger som er fylte med forskjellige typer bøker som barnehagene kan låne.

Til nå har MOVEDUPCE`s lokaler kun vært brukt av de som fast arbeider for organisasjonen, som et type møte-lokalet. Vår tanke nå er altså å endre dette til et lokalet som kan være et møtepunkt for alle som ønsker en (pedagogisk-)prat over en kaffe, for alle som ønsker å låne med seg ny litteratur til barnehagen (fra det nye barnebibloteket), for alle som har behov for internett tilgang og ellers et møtelokalet hvor de også kan søke veiledning av MOVEDUPCE`s faste medlemmer.

Det er altså spennende tider i Esteli! Nå er det bare å krysse fingrene for at vi klarer å realisere målet vårt videre :)

Noen ferske bilder av hvordan biblioteket ser ut:

Cuba 2010

Da vi bestemte oss for at vi skulle reise til CUBA hadde vi allerede før vi reiste dit laget oss noen forventninger om hva vi kom til å møte. Vi har vel som alle andre fått med oss litt av Cubas historie med kommunisme, kald krig og atomkrise. Griser og bukter er også to ord man kan slå sammen (Grisebukta (spansk: Bahia de Cochinos)) og lett lage et mentalt bilde av skittne soldater som krabber over en strand på en fjern øy, rett i den sikre død. 

Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991, ble landet rammet av en omfattende økonomisk krise etter at 87% av landets eksportinntekter forsvant «over natten», og USAs blokade ble innstrammet (www.wikipedia.no). Dette er jo ganske basisk historie, men det ga i alle fall oss noen tanker om at vi ville møte gamle bygninger og dårlige forhold... 

Og alt vi hadde hørt og alt vi hadde lest stemmer. Vi ble møtt av et land som helt sikkert ikke har hatt en massiv  oppussings-boom slik som Norge de siste årene. Cubanske hus og bygninger er virkelig uendrede. De er virkelig så falleferdige og slitne at mange av dem hadde vi nok aldri turt å sette våre ben innenfor i frykt for at hele bygget skulle rase i hodene våres. I hele Havana by så vi kanskje bare en håndfull bygninger med maling. Resten hadde bare grå/mugg farge fra tidenes morgen. Men samtidig veldig koselig, med mange trange gater med lokalgutter som spiller volleyball eller fotball i gaten eller den eldre cubanske garde som spiller Domino på fortauet. Cuba er et sjarmerende sted med mye spennede å se og oppleve.Blandt annet de gamle amerikanske bilene fra 1950- Vi tok oss i å vri hodene 180* noen ganger i det noe som så ut som en splitter ny Oldsmobile Ninetyeight Convertible suse forbi... 

Som sagt er mye av dette kjent for mange. Det er så masse å fortelle om Cuba, alt fra politikk til arkitektur og kultur. Men heldigvis er dette en veldig enkel blogg som kun tar for seg det viktigste og mest spennede for oss, familen Brynilsen på tur. Resten kan dere lese på www.Wikipedia.no selv. Og det som var mest spennende på denne turen for oss, var faktisk det at de to overhodene i den lille familien fikk litt tid for seg selv:) Det var utgangspunktet og målet for reisen. 

Når vi tenker tilbake er det faktisk 3.5 år siden vi var alene mer enn 2 netter(no som også er 8-9 måneder siden). Så som dere sikkert skjønner var dette på høy tid, og høyst nødvendig for å opprettholde et nogelunde friskt sinn.....

Kort og godt bodde vi på et koselig hotell midt i gamle Havana, med gåavstand til alt vi trengte. 

På den uken vi var på Cuba fikk vi vært ute å smakt på Cubansk rom, danset, badet i det carribiske hav og slappet masse av. Sov lenge gjorde vi også. Det var jammen like deilig som vi forestilte oss at det var:) 

Vi møtte mange hyggelige mennesker, blandt dem to nicaraguanere som vi skal besøke snart. De bor sør i Nicaragua så da får vi oss en liten tur igjen. Vi ble også kjent med en koselig cubansk lærerinne som vi var så heldige å få bli med hjem. Der fikk vi blandt annet se rasjoneringskortene de må bruke på Cuba. Men det er også en historie for wikipedia:P 


Alt i alt var det en fantastisk deilig tur til Cuba. Jeg tror kanskje Cuba er en enda sterkere opplevelse hvis man reiser rett fra Norge. For oss som har midlertidig adresse i Nicaragua ble nok ikke "sjokket" og overgangen så stor, selv om Cuba og folkets skjebne på mange måter er hjerteskjærende. Like hjerteskjærende som i Nicaragua, bare på en annen måte.. På cuba har alle det helt grunnleggende, samt at skole og helsesystem kanskje er bedre. Mye av dette mangler i Nicaragua, men Nicaraguanere har friheten sin. "Vi er fanger i vårt eget land", hørte vi flere ganger på Cuba..

Siden vi alle elsker en god gammeldags bildeorgie, serverer vi dere nå en delvis ny bildeserie fra cuba. Virkelig en *Cubaspessialbildeorgie* altså!:) 

Costa Rica

De fleste land man reiser til, får man som oftest utdelt et slags visum for hvor lenge du kan oppholde deg i landet før du må ut igjen. Nicaragua er intet unntak, og ved ankomst fikk vi 3 måneders turistvisum. Vi fant fort ut at vi kunne fornye dette visumet ytterligere tre måneder her i Esteli hvor vi bor, ved å kun betale en liten formue til imigrasjonsmyndighetene her. Men nå var alltså seks måned gått, og vi var nødt til å forlate landet. Vi fant ut at Costa Rica var det enkleste landet å reise til, "kun" 8 timer unna med buss. Ved tidligere reiser har både Mirjam og jeg tatt mye buss og åtte timer har vært langt fra det lengste oppholdet vi har hatt i en rullende blikkboks, men denne gangen skulle vi ha med to små banditter som vi tenkte kanskje ville gjøre de åtte timene om til 80 mentale timer..

Vi  Inviterte med Carolina, Mirjams kollega og vår felles venn, med til Costa Rica. Det er ikke så ofte(=aldri), våre kolleger her får mulighet til å feriere, eller reise og oppleve litt nye ting, så vi tenkte at dette var en fin mulighet til å gi litt nye impulser til vår venn. Hun er også førskolelæreren til barna våres og er helt fantastisk og unik.


Vi planla turen slik at den gikk litt i etapper. Søndag reiste vi til Managua(hovedstaden), ca. 3 timer i buss.

Der overnattet vi, før vi tok direktebuss til Liberia, som i all hovedsak er den første orntlige byen du møter over grensen til Costa Rica, når du kommer fra Nicaragua. Denne bussen tok kanskje rundt 5 timer, mens vi måtte vente 3-4 timer på grenseovergangen. Det var kanskje enda mer kjedelig enn å sitte i bussen. I bussen var vi i alle fall på vei videre.. :)

Når bussen endelig stoppet på pan-am i Liberia, ble vi bare skuffet av mens bussen ilte videre mot San Josè, hovedstaden. Der stod vi da, alene men ikke uvitne. Vi hadde fått et tips av en ungarsk jente Mirjam har blitt kjent med, at det fantes et koselig, og stilig hostel, rett ved pan-am, der bussen stoppet. El Punto, het det. Vi trasket dit, det tok oss ca. 1minutt. Vi ble møtt av et flott og fredfult sted, hvor iguanaer klatret livlig i trærne og hvite ekkorn hoppet fra gren til gren(i frykt for iguanaene så klart). Vi fikk en flott liten leilighet. Den hadde et soverom/microstue, bad, kjøkken(som var kjøkken bare fordi det var et rom med et minikjøleskap) og en koselig hems med to senger. I tillegg var sengene utstyrt med de deiligste dynene. Vi sovnet brått.

Costa Rica er et veldig annerledes land enn Nicaragua, på alle måter. Vi fikk nesten en følelse av å være i Norge. Flotte veier, det ryddig og lite søppel. Folk var veldig vennlige og avslappet og matbutikken kunne helt klart tatt opp kampen med både Meny og Ica Maxi. Vi var i Costa Rica i tre dagen, ettersom var tre dager vi måtte være ute av Nicaragua, før vi kunne vende tilbake og får tre nye måneders opphold.

I løpet av de tre dagene fikk vi spist mye god mat, vi fikk erfart byen Liberia med og uten regn og vi fikk vært på stranden og badet. Nok en flott strand! Mange av de rundt om har jeg skjønt :P

Da vi skulle hjem fulgte den samme ruten.

Alt i alt var det en flott tur. Den var ikke veldig lang, men det var et nødvendig tiltak for å kunne fortsette å arbeide og bo i Nicaragua. Og når det gjaldt barna, var de eksemplariske begge veier. Selvfølgelig;)

Vi reiste søndag, kom hjem fredag. Dagen etter, lørdag, reiste Mirjam og jeg(helt alene!!!) til :

                                                              

   CUBA

Følg spent med de kommende dagen for spennende Cubaspesial!