flott å være ankommet Esteli, men litt skremmende også!

I går formiddag forlot vi vår trygge sphere på hotell Las Mercedes i Managua for å reise til Esteli, som er byen vi skal bo og arbeide i de neste 10 månedene. Vi ble hentet på hotellet av 5 personer, som er våre fremtidige sjefer, kolleger og venner her i Nicaragua.

De kom med en minibuss som garantert hadde sett sine bedre dager. Naturlig lagde "slick dekk", påsatt en hippiebuss fra 70-tallet, og vi begynner å nærme oss. Setene var løse og barneseter en saga blott, men vi savnet ikke aircondition i bussen i det vi raste avgårde i nådeløs fart, forbi hester, kuer, biler,sykler, busser og lastebiler med vinden i håret midt i en sving!

Vi har fått et utrolig koselig hus!
Huset er ganske stort, med hage både foran og bak. Du kommer inn hoveddøren og rett inn i stuen som er ganske romslig. Tv, stereo og stuebord er på plass.
Videre er det et lite kjøkken med kjøleskap, micro og gassovn.

(For dere som ikke visste det så har maur speidere som konstant er på utkikk. hvis vi lar en smule ligge igjen av mat kommer det straks en armada av maur på rekke og rad for å hente godsakene. Heldigvis er det bare Mirjam som har angst for maur!)

Videre er det et stort soverom, med dobbeltseng. Vi har også sengen til Milan der, samt at vi flyttet en tredje seng inn til oss som Athene sover i. Hele familien samlet, med myggnett hengende ned fra taket som jungelplanter. To bad og to ekstra soverom har vi og, så plass har vi godt med:)

Ut mot veien har vi gitter, dør og låser i hytt og gevær, men ut mot hagen på baksiden er det rett og slett helt åpent. Ikke en dør å lukke, ikke et myggnett å se. Så i praksis er vi alltid ute:)



To skillpadder har vi også som bor i huset vårt- godt å ha når vi føler at vi trenger noen andre å prate med enn nicaraguanere med munndiare:D

Vi har vært i byen og kikket i dag. Stor by, mange mennesker og enda fler cowboyhatter!
Det tar tid å venne seg til det faktum at vi er utlendingene. Folk kikker, på kanten til stirrer når vi går nedover gatene. De fleste er vennlige og hilser og er nysgjerrige, spessielt på barna. Andre tror nok vi er amerikanere og er ikke like imøtekommende. Vi smiler til alle uansett og sier "buenos dias" - Smil til livet så smiler livet til... du vet.

PS. Det må sies at vi bor ekstremt bra her i forhold til andre. Luksus defineres ikke likt overalt..